AI-skolen del 1: Kunstig intelligens

Hei, den siste tiden har flere besøkt sidene på som omhandler AI/KI på digitalpedagogen.no. Sidene ble skrevet før jeg ble ferdig med masteren. Perspektivene, kunnskapen og alt annet har utviklet seg betydelig. Jeg lar sidene alikevel være oppe en stund til, men KIskolen.no er nok mer givende.

I denne delen skal du skaffe deg en oversikt over hva kunstig intelligens er og få et raskt innblikk i historien.

Kunstig intelligens (AI) har gått fra å være en science fiction-drøm til å bli en realitet som preger vårt moderne samfunn. AI-teknologier har revolusjonert måten vi jobber, kommuniserer og tar beslutninger på.

Kunstig intelligens refererer til et fagfelt som utvikler datasystemer og algoritmer som er i stand til å utføre oppgaver som vanligvis krever menneskelig intelligens. Målet med AI er å skape maskiner som kan lære, tilpasse seg og utføre oppgaver på en intelligent måte.

Selv om det har vært mye fokus på AI etter at ChatGPT ble lansert i 2022, så har du nesten garantert brukt AI før, og du har mest sannsynlig ikke tenkt på det! De fleste steder som gjenkjenner fingeravtrykket ditt, stemmen din, mobilassistenten Siri, Snapchat-filtre, utformingsideer i PowerPoint, Google Translator … Som du skjønner, har disse teknologiene vært her en stund.

AI brukes også innen andre områder. For eksempel bidrar AI til medisinsk diagnostikk ved å analysere store mengder pasientdata for å identifisere mønstre og tegn på sykdommer. Dette muliggjør tidligere og mer nøyaktig diagnose, samt mer skreddersydd behandling.

I finanssektoren brukes AI blant annet til risikovurdering og oppdaging av svindel. Algoritmer kan også analysere store mengder finansielle data raskt og ta mer presise beslutninger.

Den raske utviklingen av AI-teknologier bringer også med seg etiske spørsmål og utfordringer. Spørsmål om personvern, algoritme-bias og potensiell arbeidsledighet er blant de viktige diskusjonene som må tas opp og løses for å sikre en ansvarlig og rettferdig utnyttelse av AI.

Oppsummering

Kunstig intelligens er en revolusjonerende teknologi som endrer måten vi lever, jobber og samhandler på. AI-teknologier har gitt oss muligheten til å utføre oppgaver som tidligere var utenfor rekkevidde. Mens AI bringer med seg enorme fordeler, må vi også være bevisste på de etiske utfordringene og sikre at teknologien brukes til fordel for menneskeheten. Det er spennende å se hvordan AI vil fortsette å forme fremtiden.

Historie

Begrepet “kunstig intelligens” ble skapt i 1956 under en konferanse ved Dartmouth College i USA. Konferansen samlet forskere innen automasjon, nevrale nettverk i hjernen og studier av intelligens. Mange av de som skulle forme fagfeltet de neste tiårene var til stede.

Det er vanlig å tilskrive opprettelsen av begrepet til den amerikanske forskeren John McCarthy (1927–2011), som var en av de sentrale foredragsholderne på konferansen.

AI-vintrene

Etter Dartmouth-konferansen var det stor optimisme i forskningsmiljøene på 1960-tallet, og mange trodde at maskiner ville bli like intelligente som mennesker innen få år. Dette førte til betydelig interesse og økonomiske donasjoner til forskning innen kunstig intelligens. Imidlertid uteble resultatene, og på 1970-tallet opplevde feltet en AI-vinter. Forskningsmidlene ble redusert, og forskningen på kunstig intelligens ble sterkt begrenset.

På 1980-tallet gjorde kunstig intelligens et nytt fremstøt i form av ekspertsystemer, og igjen var det optimisme knyttet til feltet. Samtidig introduserte Hollywood kunstig intelligens gjennom store filmer som Terminator (1984) og Short Circuit (1986). Men igjen klarte ikke ekspertsystemene å innfri forventningene, og fra slutten av 1980-tallet og gjennom 1990-tallet opplevde kunstig intelligens en ny AI-vinter.

Et bemerkelsesverdig øyeblikk kom i 1997 da sjakkdatamaskinen Deep Blue slo sjakkverdensmesteren Garri Kasparov. Dette var første gang en datamaskin beseiret en regjerende sjakkverdensmester.

Gjennombruddet

Det ble gjort mye forskning på anvendelser av nevrale nettverk på 1990- og 2000-tallet, men det var først på 2010-tallet at metoder, databehandlingskraft og datamengden gjorde det mulig å ta kunstig intelligens ut av forskningslaboratoriene og inn i den industrielle verden.

Datamaskinene ble kraftigere, og det ble mulig å trene opp større modeller. I tillegg var det tilgjengelig store mengder data som AI-modellene kunne trenes på. Dette førte til flere vendepunkter, og et av dem fant sted i 2012. Da kom det et stort gjennombrudd med automatisk gjenkjenning av objekter i store bildedatabaser. Etter dette ble nevrale nettverk praktisk talt brukt for all bildeforståelse, og metoden viste seg også anvendbar for tolkning av lyd og tekst. Kunstig intelligens gjenvant sin popularitet både i industrielle sammenhenger og i folks bevissthet.