AI-skolen del 4: Ulike faser av AI

Hei, den siste tiden har flere besøkt sidene på som omhandler AI/KI på digitalpedagogen.no. Sidene ble skrevet før jeg ble ferdig med masteren. Perspektivene, kunnskapen og alt annet har utviklet seg betydelig. Jeg lar sidene alikevel være oppe en stund til, men KIskolen.no er nok mer givende.

Kunstig intelligens (AI) har gjennomgått en bemerkelsesverdig utvikling de siste årene, og har gått fra en tid med begrenset funksjonalitet til å omfatte stadig mer avanserte systemer. Selv om vi har sett store forbedringer de siste årene, så er vi fortsatt tidlig i utviklingen. Det finnes nemlig tre hovedfaser i utviklingen av AI.

Den første fasen – Artificial Narrow Intelligence

Artificial Narrow Intelligence (ANI), eller svak intelligens, representerer den første fasen av AI. ANI-systemer er spesialiserte i å utføre bestemte oppgaver innenfor et avgrenset område. Disse systemene er dyktige i å takle spesifikke oppgaver, for eksempel talegjenkjenning, bildegjenkjenning eller kjenne igjen ulike mønstre. ANI er den fasen vi er i nå i 2023, og finnes i mange løsninger som for eksempel digitale assistenter, anbefalingssystemer og selvkjørende kjøretøy. Disse systemene har begrenset evne til å generalisere, og mangle dypere forståelse av kontekst og resonnering.

Denne formen for AI har vist seg å være en verdifull ressurs med en rekke bruksområder innenfor mange bransjer. Selv om denne formen har begrensninger når det gjelder å forstå verden rundt seg, har de likevel revolusjonert måten vi utfører oppgaver på, og har forbedret effektiviteten og nøyaktigheten innenfor ulike områder.

Mens vi beveger oss fremover, vil det være spennende å se hvordan svak intelligens brukes sammen med andre former for AI for å skape enda mer avanserte intelligente systemer.

Den andre fasen – Kunstig generell intelligens

Kunstig generell intelligens som har fortkortelsen AGI (Artificial General Intelligence), eller sterk intelligens, representerer den neste fasen av AI. AGI-systemer er i stand til å utføre enhver intellektuell oppgave som en menneskelig hjerne kan håndtere. Disse systemene har evnen til å forstå, lære, resonnere og generalisere kunnskap på tvers av ulike områder. Målet med AGI er å etterligne den generelle intelligensen til mennesker, og kunne håndtere avanserte problemer selvstendig. AGI har et bredt spekter av potensielle bruksområder som krever tenking og analyse. Dette kan være områder som vitenskapelig forskning, medisin, finans, juss kreativt arbeid og mer. I denne fasen forventer forskere at vi kommer til å løse globale problemer som klimakrise, ørkenspredning, matmangel og lignende. Selv om vi ikke har kommet til kunstig generell intelligens, er det et mål for mange forskere og teknologiselskaper.

Disse AI-ene kan tilpasse seg endringer og håndtere nye situasjoner uten behov for menneskelig veiledning. Det betyr at maskinene blir mer selvstendige, og det vil bli viktig å sørge for at

disse systemene utfører det mennesker vil, og at systemene utfører sin egen vilje. Hvordan kan vi sikre at AGI-systemer ikke overstiger menneskelig forståelse og tar avgjørelser som kan ha uønskede konsekvenser?

Kunstig superintelligens

Kunstig superintelligens (ASI) representerer den hypotetiske fasen av AI der systemene er overlegne mennesker. ASI vil være i stand til å tenke, lære og løse problemer på en måte som ligger langt utover menneskelig forståelse. ASI har potensial til å automatisere mange jobber og endre arbeidsmarkedet radikalt. Det kan føre til utfordringer knyttet til arbeidsledighet, omstrukturering av samfunnet slik vi kjenner det. I verste konsekvens tar maskinene over verden.

Imidlertid er kunstig superintelligens fremdeles bare et tankeeksperiment, og man tror det er lenge til vi kommer dit.  

Oppgaver

4.1) Hvilke tre utviklingsfaser av AI har vi?
4.2) Hvilke svake AI-er har du brukt?

4.3) Hvilke begrensninger har svak AI?

4.4) Hva kan kunstig generell intelligens gjøre?
4.5) Hva burde vi mennesker gjøre når AI blir bedre enn mennesker?

4.6) Vi har følelser når det kommer til mennesker og andre levende skapninger, men hva viss AI utvikler selvstendige tanker og følelser? Burde vi behandle de på samme måte som vi gjøre mennesker og dyr?

Begrepsbank

BegrepForklaring
Svak AI
Sterk AI
System
Hypotetisk
Automatisere

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *